Mitt beste tips til deg som vil komme i gang med trening!

Nå bruker jeg mitt beste "komme i gang" treningstips på meg selv; nemlig fortelle andre om dine mål slik at det er lettere å fullføre for noe annet er pinlig...

For 3,5 år siden bestemte jeg meg for å fullføre 10 km på Oslo Maraton 5 mnd senere. Så kjøpte jeg joggesko og pulsklokke og begynte å trene. Jeg fullførte selv om jeg nesten ikke trodde det selv var mulig. Men siden jeg hadde sagt det til gud og hver mann var det pinlig om jeg ikke fullførte. Min store seier!

Nå skal jeg bruke samme taktikk i litt mindre skala. Jeg ser at Condis har cyckling klokken 10 på søndag. Det skal jeg være med på. Spør meg på søndag om det ikke har kommet oppdatering her på bloggen.

Statusoppdatering

Nå er snart Bernhard 6 uker, så jeg gleder meg til å begynne å tenke litt på trening. Foreløbig går jeg turer med vognen. Målet er jo som sagt 10 mil i oktober og det vil jeg sannsynligvis klare. Bare 15 km igjen.

Så har jeg ombestemt meg angående Vinterkarusellen. Hadde jo tenkt til å bli med men VET at jeg syns det kommer til å bli en nedtur å gå når alle de andre løper. Tenkte at jeg kanskje ville gape over for mye i starten, og jeg er livredd for å få problemer med runners knee igjen. Har jo vært symptomfri (og treningsfri....) siden NY maraton i november.

Ellers så har jeg så søtsug for tiden. Fantaserer om dansende nystekte boller. Jeg er en skikkelig gjærbakstjunkie!!! Men er fornøyd med meg selv da jeg i går motstod fristelsen på å bake boller. Hadde vanvittig lyst på, det skal jeg love dere.

Ingenting her som tyder på at jeg er søtsugen for tiden...

Jeg har meldt meg på fredagsbirken (sykkel). Det blir gøy. Gleder meg til å være med på det. Kanskje jeg skal ha som mål å få testet barnepassen på Condis til uken, slik at jeg får tatt meg en liten økt på spinningsykkelen???

Trilleturer med bismak

I går var det på trilletur med turistforeningen, et tilbud til de med barn som virkelig er helt supert. Hver onsdag så er det turer i Osloområdet, perfekt anledning til å komme seg ut på tur andre steder enn utenfor nabolaget. 

I går gikk vi fra Frognerseteren til Frønsvollen, så til Tryvannsstua og så tilbake til Frognerseteren. Ble ca 8,2 km totalt. Turen fra Frognerseteren til Frønsvollen er ganske kupert. Det var et par bakker hvor jeg virkelig holdt pusten og var livredd for å snuble eller noe slikt, og så miste taket på barnevognen. Fikk opp pulsen og ble svett og varm opp til Frønsvollen. Absolutt likeverdig en real treningsøkt for meg. 

Folksomt på Frønsvollen.

Det var ikke bare vi som var på Frønsvollen. Turistforeningen hadde også seniortur dit, så det var folksomt der oppe i finværet. Hadde med meg matpakke og termos, og det var skikkelig deilig der oppe i finværet. Etter lunch gikk vi videre til Tryvannsstua. Først ned de ekle bakkene fra Frønsvollen, så er det tilnærmet flatt til Tryvannsstua.

Bildet er tatt ved Store Tryvann. 

Lille Bernhard liker seg godt på trilletur.

På 3 uker har jeg gått 6,5 mil. Er litt imponert jeg med tanke på at Bernhard bare er 3,5 uker gammel. Men disse trilleturene har gitt meg en bismak. Har fått vonde håndledd som virkelig verker om natten. Au au au. Tror det må komme av at jeg har knekk i håndleddet når jeg triller vognen. 

Fikk forresten vondt i kneet i går igjen, men det kom når jeg måtte holde igjen i nedoverbakkene. På flata og oppover gikk det helt fint. 

Jeg har jo utfordret meg selv til å klare å gå 10 mil i oktober. Så langt ligger jeg godt an. Håper det holder seg slik. 

Jeg utfordrer meg selv

I oktober skal jeg gå minst 10 mil.
 Så langt har jeg gått 17,6 km.

Fremtidsplaner og mål

Det er på tide å tenke litt på fremtiden, om ikke annet for motivasjonen sin del. Avsluttet jo sesongen med runners knee før jeg ble gravid, og det hjalp nok ikke å fullføre maraton på et skikkelig vondt kne som det siste jeg gjorde før graviditeten. Men siden jeg visste at vi skulle prøve oss på en beibi til så tenkte jeg at jeg hadde lang tid på å få hvilt kneet før det var aktuelt med trening igjen. Men nå er jo oppstarten rett rundt hjørnet. Derfor er det på tide å ta noen fornuftige beslutninger om hvordan jeg skal gjøre det for å unngå overbelastninger og vondter.

Først og fremst skal jeg komme i gang med gåing nå fremover. Jo flere gåturer jo bedre.
Så når jeg endelig kan trene så skal jeg begynne med styrke og litt spinning. Etter at jeg har fått trent litt styrke i noen uker skal jeg begynne å løpe igjen, og planen er å følge nybegynnerplanen til Løplabbet.

For motivasjonens del så tenkte jeg å melde meg på vinterkarusellen her på Romerike igjen. Det blir nok bare gåing til over nyttår, men det gjør ikke noe for de har en egen trimklasse for de som vil gå. Så kan jeg prøve meg på rolig jogg i januar eller noe.

Så har jeg lyst til å løpe 10 km på Oslo Maraton neste år, og så skal jeg sykle fredagsbirken, og hvis formen tillater det så blir det kanskje en halvbirken (løp). Men det får vi se an litt.

Bare 4 uker igjen

Etter to uker på overtid hadde lillebolla gjort seg stor og fin, så det var ekstra deilig å få han ut. Merkelig hvor innstilt man blir på termindatoen, så det er veldig frustrerende å gå over tiden. Lillebolla ble født 16/9 så han er nesten to uker allerede. Det betyr at jeg har 4 uker igjen før jeg kan begynne å trene. Gjett hvem som gleder seg!!

Jeg har kommet meg litt ut på tur allerede. På onsdag gikk jeg tur med Turistforeningen. De har trilleturer i Osloområdet hver uke. Gikk fra Fossum opp mot østernvannet og så til Bogstad og hjem igjen. Ble 10,8 km. Fin tur, men jeg fikk vondt i kneet rett før jeg kom til Bogstad. Heldigvis ikke samme vondt som runners knee, men ikke noe gøy uansett. Blir litt deppa. Har gått to turer etter det, men på bare drøye 3 og 5 km. Har heldigvis ikke fått vondt i kneet på disse turene. Satser på å ta det litt pent i begynnelsen, det er jo lenge siden jeg har orket å gå noe særlig tur.

Trilletur i lysløypa. Om ikke så lenge kan jeg bytte ut barnevognen med sykkel eller joggesko.

Gikk opp 22 kg i svangerskapet. Har gått ned 12 kg siden fødselen, så det er 10 kg igjen. Håper på at de forsvinner relativt enkelt, men av erfaring vet jeg at trening må til så jeg føler meg ekstra motivert for å trene for tiden. Bruker fortsatt mammabukser. Får ikke på meg mine gamle skinny-jeans med det første. Målet er å få de på til jul. 

Ny treningsdagbok fra Get Inspired.no

Jeg har bestilt en ny treningsdagbok som jeg bare må vise dere. Syns den er kjempefin, og jeg digger å ha noe i papirformat, ikke bare digitalt.

Treningsdagboken er utviklet av GetInspired.no. Boken inneholder plass til å notere målsettinger, tester, ukeplaner, øktplan, intervallprogram osv. Syns den var veldig fin og gleder meg til å ta den i bruk. Så langt er det bare personalia som er fylt inn, men har allerede noen kortsiktige og langsiktige mål i hodet. Kommer et innlegg om dem senere.

Fresh forside!

Eksempel på hvordan bruke "Mine målsettinger"

Ukeplan for 26 uker. 

54 øktplaner for loggføring av styrketrening.

Testskjema for å måle fremgang.

54 intervallskjema for utholdenhetstrening

Tjukkebolla

Nå føler jeg meg som en julekake. Ser bare føttene mine når jeg langer ut når jeg går. Har gått opp 18 kg og har fortsatt 8 uker igjen. Har sååå lyst til å løpe, men helt seriøst, jeg blir sliten av å sitte i sofaen og puste....
Gleder meg til høsten!!!

Bolle i ovnen

Noen har kanskje hatt en mistanke om hvorfor denne siden ikke har blitt oppdatert på en stund. Jeg har en baby under ruging, og eneste trimmen jeg får er hurtig gange til toalettet for å kaste opp noen ganger om dagen.


Så nå er det bare å ruge helt til over sommerferien. Inntil videre drømmer jeg om sesongen 2013, og kanskje jeg er i form til å trene litt når jeg slutter å spy flere ganger om dagen.

Så deilig det er...

Jeg hadde glemt hvor deilig det er å trene. Jeg har faktisk svettet uten at det har vært pga stressende juleshopping i dunkåpe. Jepp, det var bare sååååå deilig. Kan anbefales. Var min første økt siden marathon. Helt rolig gå/jogge i 30 min på mølla. Ingen spesielle vondter, men følte meg litt stram på utsiden/bak venstre kne. 

 Testet mine nye sko, Asics Gel Kayano 18. De er jo veldig fine da! 

Jeg har tenkt litt, vurdert om jeg skal kutte ut bloggen helt, men foreløbig står den. Skal være flinkere til å oppdatere her også. Er innom alle bloggene jeg følger med på via iphone, men den er så kjip å skrive innlegg over så jeg etterlater meg sjeldent spor.

Men nå må jeg skynde meg. Familiemiddag nr. 3 venter. God jul og godt nyttår til dere alle!!

New York Marathon 2011

Ja da er det vel på tide å skrive noen ord om turen. Har ikke helt orket å begynne på dette innlegget, for det er så mye jeg vil fortelle dere. Jeg får ta det fra begynnelsen...

Torsdag var vi på messen for å hente ut startnr. Kjøpte også meg masse treningstøy. 

Fikk en goodiebag med småting og en teknisk trøye da jeg hentet startnummeret. Bagen var også den man skulle levere inn til UPS ved start.

Fredag var vi i Central Park på åpningssermonien. Masse fyrverkeri. 

Søndag morgen klokken 04 våknet vi av hotelltelefonen (som vi ikke hadde bestilt). Planen vår var å stå opp kl 04.45 men det var vanskelig å sovne igjen. Det var rart å ta på seg treningstøy og ta med tingene ned til bussen som skulle hente oss. Merkelig følelse. Vi ble hentet kl 05.30 om morgenen og det var kaldt. Utenpå løpetøyet hadde jeg tatt på meg en gammel kosebukse og en ullkåpe som jeg skulle donere til de hjemløse i NY ved start. 

Bussturen var stille og rolig, og jeg tror det tok en drøy halvtime eller så ut til Staten Island. Da vi kom frem måtte vi gå gjennom en kontroll. Alle måtte vise startnr og det var kun tillatt å ta med en gjennomsiktig UPS pose inn på området. Så flere med sekker som måtte legge igjen de på utsiden av startområdet. 

Her har vi kommet oss gjennom kontrollen og er på vei mot venteområdet. 

Det er tre løypetraseer i starten (grønn, blå og oransj). De tre fargene hadde også sine egne startområder og venteområder før starten. Kart over området og info om bagasjelevering og når man må være på startområdet osv. Det var veldig godt organisert. 

Vi hadde om lag 3 timer å vente før vi skulle komme oss til startområdet. Det er lenge! Satte oss på gresset og bare slappet av mens vi så på alle de rare menneskene rundt oss. Helt utrolig morsomt å se alle sammen. 

Vi kunne så vidt skimte bruen vi skulle løpe over etter starten. 

Her er 2. pulje på vei til start. Bagasjetransporten ser dere på rekke og rad. UPS varebiler. Akkurat som på Kongen av Queens. 

Endelig ble det vår tur å gå til start. Fikk gått en siste gang på do før vi ble ledet til startområdet. Det var faktisk ikke særlig med dokø, men de hadde jo 1700 doer i startområdet. Royal flush. hahaha

Dette er ved startområdet. Startskuddet har gått men det går veldig treigt fremover. 

Syns det var så fin tekst på bussen. 

En liten filmsnutt tatt mens vi går i kø mot starstreken. De spilte "New York, New York" på full guffe og det ga god stemning ja. Hører ikke det på filmsnutten før på slutten. Litt dårlig lyd på opptaket. 

Verrazzano-Narrows bruen som går fra Staten Island og over til Brooklyn. Sånn ser den ut når man har bestemt seg å gå over før man begynner å løpe (etter råd fra fysioterapeuten). Alle løp jo så det tok ikke lang tid før jeg var alene på brua. Men jeg tok igjen etter brua og så møtte vi en annen fargepulje så da hadde jeg mange løpere blant meg. 

Jeg holdt 16 km før runners knee gjorde så vondt at jeg måtte gå. Utenom det så følte jeg meg veldig oppjaget pga all heiingen, så det var lett å la seg bli dratt med strømmen så og si. 

Aldri før har jeg blitt heiet på så utrolig mye, og det har vært skikkelig rørende. Et lite utvalg av hva jeg hørte: 

You can do this Camilla

You're looking good Camilla

You'll make it Camilla

Thank you for coming all the way from Norway

You're not bad - you're doing great, it's the runners in the front who is unbelievable fast. 

Det var mange skilt langs ruten, men dette var min favoritt. Måtte bare ta bilde!

Ande morsomme skilt hadde tekst som: 

Run like you stole something

Black toenails are sexy

Don't stop- you'll get robbed (det var i Bronx)

Utsikt mot Manhatten på vei fra Brooklyn over til Queens. 

Her er jeg etter ca 26 km. Er på Manhattan, opp på vei 1. avenue. Humøret var på topp og bena fine mens jeg gikk. Merket at jeg ved ca 32 km var stiv i knærne i bakker (over siste brua) så jeg var glad jeg så en dame med et skilt hvor det stod No more bridges. 

Etter 38 km så mistet jeg litt motet, samtidig som jeg visste at jeg faktisk kom til å fullføre. Hadde vondt i bena, men bare gikk på. Ville ikke stoppe for å ta noe å drikke fordi bare ett sekund med pause gjorde det vondt å starte på igjen. En amerikansk dame som jeg hadde ligget likt med så og si hele veien sa til meg rett før vi kom inn mot Central Park at nå var det bare noen få miles igjen og det var bare å putte en fot foran den andre så kom vi til mål. Da jeg rundet svingen hadde vel igjen 400 meter så ble jeg veldig rørt. Klarte å bite det i meg og kom meg opp til mål uten å felle en tåre. Jeg kom i mål på 6.58.18. Brukte lang tid men jeg har jo gått i 26 km. Hadde aldri trodd jeg skulle fullføre. Fikk min fine medalje og en finisher bag med mat og slikt. Møtte venninnen min ved utgangen og vi gikk innom Starbucks på vei til hotellet. 

Det var godt med en chai latte ja. 

 Endelig på rommet og er veldig fornøyd med å fullføre. 

Oppsummert må jeg si at jeg har erfart noe. I USA så er forholdet til løping helt annerledes enn i Norge. I Norge er man veldig fokusert på tid, alle spør "hvor lang tid bruke du da?" hvis du sier du har løpt 3 km, 10 km, 21 km osv. Uansett distanse så spør folk om tiden. I USA så opplevde jeg at folk ikke brydde seg om tiden men om man fullførte. Tiden var uvesentlig. Det jeg la merke ved meg selv er at jeg har et forklaringsbehov. Fortelle hvorfor jeg brukte lang tid, unskylder meg hele tiden. På vei til Central Park på mandag så møtte jeg en mann som så det på meg (Jepp, var litt stiv i gangen). Han spurte om jeg hadde deltatt, jeg sa ja, og han gratulerte meg med fullført og "good for you" (visste ikke hvordan jeg skulle oversette den... hihihi). 

Uansett, jeg har fullført, vært med på noe jeg kommer til å sette pris på resten av livet. Det var rørende, motiverende og tilfredsstillende. Jeg har fullført og er fornøyd med det. Frister til gjentakelse, men det blir ikke før jeg er helt frisk i bena og er i form til det. 

Jeg ser nå at innlegget ikke ble like beskrivende som jeg hadde håpet på. Har opplevd så mye og skulle ønske jeg var i stand til å videreformidle alle de positive opplevelsene bedre. Det beste er vel å delta selv :-)

Så til konkurransen. Kristin vant! Overraskelse kommer i posten om få dager. Må bare pakke ut av kofferten min alt jeg har handlet... hihihi

I've been to hell and back!

Finisher!!

Finn to feil

Arg. De har bommet litt på trykket på t-skjorta. I og første L er mindre enn de andre bokstavene.

Avreise

Endelig på vei. Kofferten er pakket delvis fornuftig.


Sommerfugler i magen. Hihihi

New York City Marathon Inspiration Video

Denne videoen er virkelig verdt en titt. Blir du inspirert? Kanskje du melder deg på NY marathon neste år?

Reisefeber

Ja nå sitter jeg her helt alene i huset og er plaget med bihulene. Det presser på. Har vært dårlig i en uke, og det er slitsomt. Må få kommet meg til apoteket i morgen for å få kjøpt nesespray. Nesa er ikke tett, men det er et press på bihulene likevel. Merker at hvis jeg prøver å utvide neseborene så slipper litt av trykket.

En uke igjen....

Tiden går veldig fort. Holder på å skrive pakkeliste. Hva trenger jeg egentlig? Akkurat nå sner det i NY, men det er meldt greit vær til uken. T-skjorten jeg har bestilt til å løpe i har ikke kommet enda. Den MÅ komme på tirsdag ellers må jeg finne noe annet å løpe i. I morgen må jeg ringe for å purre litt.

Ellers så har jeg gjort noen viktige forberedelser til turen. Jeg har nemlig kartlagt for nærmeste Starbucks ligger i forhold til hotellet. Vi bor på West 76 th street. De små blå rutene er Starbucks'er i nærheten. Lucky me!

Fikk et kart av en nordmann som har fullført NY marathon hele 33 ganger! Tenk dere det da. Fantastisk. Han har laget et kart som viser de beste stedene for å se løpere før mål og hvor man skal gå for å komme ut av målområdet. E er exiten, og ikke langt unna vårt hotell. Det er jo supert!! De røde prikkene er marathonløypa, grønn er der hvor tilskuere bør gå, F er finish og M er en passende møteplass etter målgang.

Tipp min sluttid

Tenkte det hadde vært moro med en liten, uoffisiell tippekonkurranse.

Hva er min sluttid eller hvor langt kommer jeg før jeg eventuelt bryter?

Den som kommer nærmest i tid eller km vinner en liten overraskelse fra NY marathon shoppen :-)

Tør du tippe? Slapp av, jeg lover å ikke bli fornærmet. Siste frist for å tippe er når startskuddet for 3. Wave går.






For at det skal bli lettere å tippe kommer jeg med ekstra opplysninger:
- Aldri løpt mila på under 60 min.
- De to siste turene jeg har løpt har jeg fått vondt i kneet etter en mil
- Kommer til å gå de to første km, til jeg er over broen og deretter jogge 2 min - gå 1 min
- Når knesmerten kommer så blir det sannsynligvis gange resten

Mens vi venter....

Ja nå er det bare en uke til avreise. Som jeg gleder meg! Sparekontoen er full av shoppepenger så dette blir bare velstand. Listen er lang over alt jeg vil ha.

Var hos fysioterapeuten og fikk trykkbølgebehandling. Det gjorde dødsvondt da hun traff betennelsen. Ble utsatt for 3000 trykkpulser (?) og det varte ca 15 min vil jeg tro. Fikk sammenlikne smerten med det andre kneet og der var det ikke vondt i det hele tatt. Det er visst et godt tegn på at det kneet begynner å bli bra. Avsluttet med noe varmebehandling.

På tirsdag skal jeg tilbake for ny runde, og så skal jeg tapes med kinesiotape som forhåpentligvis sitter på ut marathon. Fått løpeforbud frem til løpet og så skal jeg sykle litt i stedet.

Nå er jeg fortsatt positiv. Tenker at "Pain is temporary, quitting is for ever". Jeg SKAL komme meg igjennom. Herregud, det er mange som går hele veien. Det skal jeg også klare når det blir for vondt å løpe. Men selvfølgelig, hvis det blir for tøft så er ikke jeg typen til å pine meg selv. Alt med måte.

Jeg må bare si at hadde dette vært i Norge så hadde jeg droppet det, men det er 16 mnd siden vi planla turen og det er bare så utrolig sårt å ikke delta når man har tenkt på det så lenge og uansett skal reise. I tillegg fikk jeg ikke solgt/omregistrert startnummeret mitt. Men jeg skal nyte opplevelsen og se på det som en søndagstur i byen. Ta til meg alle inntrykkene og holde ut til mål gående. Vet at jeg er en skam for alle de proffe som LØPER marathon, men sånn er nå utgangspunktet mot min vilje. Hadde ikke vi fylt opp listen så hadde ikke de beste sett så gode ut. Man må jo ha noen etter seg på listen for å se bra ut! I tillegg får jeg jo mer for pengene ved at jeg kan nyte opplevelsen over lengre tid enn de som er ferdig på halve tiden. Så har jeg bedre tid og ro til å oppleve løpet.

En venninne av meg sa at jeg var en LIVSNYTER med tanke på hvordan jeg så på ting i forbindelse med denne turen. Håper hun har rett :-)

Bare syns den her var så morsom... hehehe... 

Real Runners of the New York Marathon at Mile 17

I dag er det to uker igjen...

I går var jeg veldig negativ, men i dag er jeg positiv igjen. Jeg har gjort om litt på planene mine, men det kan fort endre seg de neste ukene.

Har snakket med en venninne som er fysioterapeut, og jeg skal få et par runder med trykkbølgebehandling på høyre kne som jeg fikk vondt i på løpeturen i går.

Kanskje det vil hjelpe.

Får litt motivasjon av denne filmsnutten. Kanskje det er meg om to uker....

Ai ai ai....

Var ute på løpetur i dag. Ble drøye 10 km i Østmarka. Litt skummelt i mørke. Føltes super i beina helt til jeg var en km unna bilen. Da fikk jeg akutt vondt i kneet, det jeg ikke hadde vondt i før. Ai ai ai, hvordan skal dette ende? Bare 2 uker til marathon. Lurer på om jeg kan ta noe for smerten i kneet. Noen som vet?

Målet for marathon er fortsatt å stille til start og bare ta det med ro helt til jeg bryter. Men har en drøm om å komme til Queensborough bridge ved 25 km. Men regner vel med  at jeg klarer å løpe 10 km før runners knee tar meg, og så gidder jeg vel å gå 10 km...  Nei jeg vet ikke jeg. Hadde jeg kunnet returnere/selge startnummeret så hadde jeg gjort det. Men det er 3000 og noe ut av vinduet om jeg ikke stiller til start. Vi får se.

Tørke støv av pcen

Det er så lenge siden jeg har oppdatert, faktisk 4 uker. Grunnen til det er at pcen min har ligget i sekken siden jeg kom til Starum for å tjenestegjøre i Sivilforsvaret. De 3 ukene jeg hadde der gikk superfort, og jeg har hatt det kjempemorsomt. Blitt kjent med mange flotte mennesker, og alt var helt supert. Real husmorferie. 

Pumper vann opp fra Mjøsa. Lærer om trykktap ved stigning (høydemeter). 

Når det kommer til trening så har jeg vært flink pike. Denne uken har jeg fått 3 løpeturer på til sammen 23 km. Ikke så mye å skryte av, men for meg som har hatt plager med kneet siden april pga Runners Knee så er dette helt supert.

I dag er det 4 uker igjen til NY Marathon. Planen er som følger: Stille til start, jogge/gå intervaller så lenge jeg klarer, så gå så lenge jeg klarer, og så bryte med stil. At jeg bryter for at kneet gjør vondt er helt ok, men jeg vil prøve og se hvor langt jeg kommer. Startnummeret mitt fikk jeg ikke solgt/endret så da kan jeg likegreit prøve og få med meg den gode stemningen forhåpentligvis noen km.

Ellers så sitter jeg her og skal skrive et foredrag som jeg skal holde neste lørdag, den 15. oktober på Inspiria science senter (www.inspiria.no). Det er kjemiens år i år, og de skal markere det med en helg med kjemi der. Foredraget skal handle om virkelighetens CSI, eller hvordan man kan bruke kjemi for å løse kriminalsaker. Foredraget er kl 15, så om noen vil komme er det bare å møte opp.

Jeg er hun flotte til venstre.... 

Takk Anne

Jeg lever...

Det har vært veldig opp og ned i det siste. Jeg har gitt opp og så har jeg "kommet tilbake" igjen. Statusen pr i dag er at jeg prøver så lenge jeg kan, uten vondter. Stiller til start med taxipenger i lommen. Behandling har jeg egentlig gitt opp. Har fått øynene opp for Jeff Galloway sine prinsipper om å vekselsvis gå/løpe, noe jeg tror passer for meg.

Hadde en testøkt her for leden, bare 6 intervaller med 2 min løpe / 1 min gå. Totalt 18 minutter og 2,21 km. Ikke langt, men jeg fikk rørt meg og det uten å krepere selv om det var like før. Det var supertungt. Men det aller viktigste er at jeg ikke fikk vondt.

Nå er jeg i Sivilforsvaret på Starum. Er stuck her i hele tre uker. What to do, what to do...
Var helt giddalaus og slapp i ettermiddag. Sendte en klagemelding til Anne som motiverte meg tilstrekkelig at jeg måtte ta på meg tøy og komme meg ut. Det ble intervaller i dag også. 2 min løpe og 1 min gå, hele 13 repetisjoner. Med oppvarming og nedtrapping (rask gange) ble det 5.45 km og ingen vondter. Yummi!

Fornøyd siden jeg nesten føler meg som en mosjonist igjen. Men bare nesten... 

Grusveier er det nok av her. 

Her skal jeg tilbringe hele tre uker. Lucky me!

Ellers så lever jeg i en fantasiverden hvor jeg tror jeg kommer til å overleve maraton. Jepp, men det er jo lov å dagdrømme litt. Virkeligheten innhenter meg sikkert kjapt. For å overleve marathon trenger jeg bare å holde et snitt på 7 km i timen... Noe jeg er godt innenfor om jeg klarer å holde 2 min løpe - 1 min gå over en hel marathondistanse.  Bare litt sånn "hvor fort må jeg løpe for å klare maraton innen de åpner NY for trafikk". Men dette er bare hypotetiske beregninger. Dårlig kne er en faktor jeg ikke har tatt hensyn til. Prinsippene til Jeff Galloway er at man ikke sliter seg ut og får restituert seg / avlastet bena når man går, og at man ikke nødvendigvis taper tid på det fordi man har mer å gå på mot slutten. 

Men nå bør jeg legge meg. Blir en lang dag i morgen med masse læring. 

Klageinnlegg deluxe

Jepp, jeg innrømmer det: Jeg har gitt opp. Orker ikke flere behandlinger når jeg vet at det ikke blir løping på meg uansett. Har avbestilt timen jeg har denne uken. Eier ikke motivasjon og alt er bare dritt. Gjør ikke øvelsene mine. Jeg bør skamme meg...

For å trøste meg litt så kanskje det hjelper med en uke på Mallorca. Vi reiser på fredag.

Deppe... 

Svak hofte

Har vært på NIMI i dag. Fått to øvelser som skal repeteres 6 ganger på hvert ben til neste uke. Hoften min er veldig svak, og det kan være årsaken til problemene mine. Han virket ikke så optimistisk med tanke på maraton innen 12 uker. Men jeg stresser ikke. Tar det som det kommer. Det blir en bra tur uansett!


Ute på farten med min søster. Ble kanskje noen glass med vin for mye, men fy så morsomt vi hadde det!

På kanten av stupet

I dag var jeg på Condis for å trene styrke og løpe 4 km på mølle. Etter 3 km på møllen så kjente jeg at jeg var stram bak "friske" kneet og at jeg trengte å tøye. Tøyde begge bena og løp så den siste km. Fikk vondt og avbrøt løpingen ca 200 m for tidlig. Ble bare deppa og trente ikke styrke i dag. Følte at det rett og slett var bortkastet. 

Etter en kjapp tur hjemom skulle jeg til en venninne som tilfeldigvis er fysioterapeut. På vei til henne tok jeg snarveien gjennom skogen, en liten sti i lettere ulendt terreng. Fikk akutt vondt i BEGGE knærne. Kjennes ut som kniver som stikkes inn og vries rundt. Helt forferdelig vondt. Hadde store problemer med å gå, ville bare grine. På flat mark gikk jeg helt smertefritt, men så fort det var bakke eller stein så gjorde det vondt.  Fikk snakket med venninnen min om det og jeg skjønner jo nå hvordan dette kommer til å ende. 

Det er 3 mnd igjen til marathon og jeg kan fungere en dag og så akutt vondt bare av ingenting en annen dag. Det er helt urealistisk å klare å trene seg opp til maraton på asfalt når man ikke klarer 4 km på mølle uten å føle at det eneste logiske er å kappe av seg bena under knærne for å slippe smerten. 

Her er jeg på Besseggen september 2010, det ser bratt ut men bildet lyver.  

Føler at jeg står ved stupet. Enten kaster jeg meg utfor og håper på å overleve (stille til marathon) eller så klatrer jeg opp på trygg grunn og lever happily ever after. What to do, what to do... 

10 gode grunner for å ikke stille opp på maraton: 

- slipper å ta med treningstøy i kofferten, dvs mer plass til shopping

- trenger ikke beskymre meg over hva magen min tåler før jeg skal løpe

- blir ikke støl

- ingen finisherbilde av meg hvor jeg ser insane ut

- spare penger på å ikke kjøpe maratonsouvernier

- kan heie på min venninne

- kan kose meg med mange chai latter fra Starbucks mens andre sliter

- kan oppleve maraton fra sidelinjen

- slipper stresset med "hvordan gå på do" 

- slipper å være flau over dårlig maratontid

Etter å ha lest listen skjønner jeg ikke forhvor jeg fortsatt er i tvil om hva jeg skal gjøre. Hoppe eller ikke?

.

Maratontrening til besvær

Nå har jeg begynt på uke 3 og det går ikke som planlagt. Mandagen var jeg igjen på NIMI for behandling. Fått mer eller mindre forbud (veldig rolig, kun mølle, stigning, ikke vondt og maks 5 km) om å løpe til vi har løst opp musklene i låret. Jeg ser helt mishandlet ut. Skikkelig blåmerker etter behandlingen, som forøvrig ikke gjorde like vondt denne gangen som sist.

Tja, er litt sånn "æsj, gidder jeg egentlig dette" humør. Sikkert på grunn av usunn mat/snacks på ferie i 1,5 uke. Man er hva man spiser. Det merker jeg veldig på motivasjon og humør.

Jeg har bare noen få dager igjen av ferien, og det er masse jobb som venter på meg. Ble ringt til et par ganger mens jeg har vært på ferie. Trenger vel ikke si hvorfor...

Uke 2 maratontrening

Uke 2 ble ikke helt som planlagt.
Mandagen hadde jeg time på NIMI, fikk triggerpunktbehandling og løpeforbud ut dagen.
Tirsdag løp jeg 5 km og trente styrke
Onsdag-søndag var jeg på "ferie" og uten løpemuligheter.

Spennende!

I dag skulle jeg teste om det var noen bedring etter behandlingen i går. Jeg har ikke hatt kneverk, og det er jo bra! Løp 5 km på mølle i rolig tempo uten vondter. Tror jeg prøver å kjenne vel litt mye etter, men kan ikke si at jeg kjente noe. Bare øm etter nålestikkene, men ikke vondt der jeg pleier å få vondt. Nice! Fikk trent styrke også.

Dro innom XXL på Alna og fikk kjøpt meg en Nordic AirPad. Den har jeg pakket med meg i kofferten på ferie. Skal trene stabilitet mens jeg er borte. Tror ikke det blir noe styrke, og egentlig bør det ikke bli løping heller. Med mindre jeg finner meg et bra sted, men jeg tviler. Har pakket med meg treningstøy.

Den er lett og bare 34 cm i diameter. Ikke var den dyr heller. Under 300,- (279??, husker ikke)

Triggerpunktbehandling (oh, smerte)

I dag var jeg til behandling på NIMI. Hadde første time med en ny fysioterapeut/manuell terapeut. Gikk igjennom sykehistorien på nytt, og han ville komme i gang med behandling i dag. Det blir tøying, styrke og triggerpunktbehandling.

Vi hadde en god tone, og han spurte meg om jeg hadde høy eller lav smerteterskel. Jeg dristet meg til å si høy...
Jeg har jo tross alt født uten smertestillende, og brazilian (intimvoksing) går greit.

*BEEP - wrong answer*

Triggerpunktbehandling ja. Hos kiropraktoren for to år siden klemte hun bare på ett bestemt punkt til spenningen slapp, det gjorde vondt men helt greit å håndtere. Denne gangen var det ikke slik. Fysioterapeuten kom frem med en nål og skulle gi meg små støt i muskelaturen i benet. What the fuck?! (unnskyld banningen, men det gjorde så sykt vondt). Selve nålestikket var pyton, men da den traff et triggerpunkt holdt jeg på å daue. Forferdelig vondt. Begynte å svette skikkelig, og etter en del nålestikk tok han en pause. Og jeg som trodde han var ferdig...

Fikk beskjed om at min smerteterskel var ikke høy, men medium minus... hahaha. Uansett så gjorde det dritvondt!

Fysioterapeuten har løpeskader som ekspertise, og jeg håper han har rett for da er det håp. Prøvde å tenke på følelsen av å løpe NY Marathon, alt for å holde motivasjonen oppe under behandlingen. Men det var vanskelig. Har aldri opplevd noe så sykt vondt. Klarte ikke slappe av i det hele tatt. Føde uten smertestillende (been there - done that) er ikke noe i forhold. Jeg kødder ikke. Men han hadde bare positive ting å si om det, og mente at jeg ved neste løpeøkt vil være smertefri. Jeg håper det.

Fikk tre tøyeøvelser som jeg må gjøre annen hver time i 2 dager (holde posisjonen 30 sek), og så tre ganger om dagen til mandag.

Disse bildene viser sånn ca hva jeg skal gjøre de nærmeste dagene. 

Jeg hadde store problemer med å gå normalt da jeg skulle gå ut av NIMI, og jeg måtte bare le. Var skikkelig mørbanket. Skal tilbake på mandag. Lucky me. 

Fikk ikke lov til å løpe i dag, men skal løpe og trene styrke i morgen. Får håpe det er merkbar forskjell.